Kents legemiddelbilder

Utdrag fra boken Hahnemanns Arbeitsweise av Uwe Plate og Anton Rohrer.
Oversatt av homøopat MNNH Svein Johannessen.

Kents legemiddelbilder er en av de faktorene som har hatt stor innflytelse på homøopatiens historiske utvikling. For Hahnemann besto utprøvde legemidler av «en rekke symptomer» (Organon § 153), mens Kent skapte syntetiserte legemiddelbilder og ga de en slags «personlighet» som så skulle finnes igjen hos pasienten.

Mens homøopatien i det 19. århundre hovedsakelig ble påvirket av moderne naturvitenskap, var det psykologien som i størst grad hadde innflytelse på homøopatien i  det 20. århundre. Legemiddelbildene ble som oftest tolket psykologisk, og generaliserte «essenser», «sentrale vrangforestillinger «, «sentrale sensasjoner», «kilder» og lignende florerte.

De ulike skolene og retningene påstår at de bygger på Hahnemanns lære og tolker samtidig  den sentrale paragraf 153 i Organon på hver sin måte. Og siden de ulike retningene påstår å følge Hahnemanns lære, kaller de også skolene for «klassiske». Som  om Hahnemann ville overlatt reglene for rett legemiddelvalg til hver enkelt skoles  subjektive tolkning!

Tvert imot sier Hahnemann selv: «Denne læren bygger nemlig ikke bare hovedsakelig, men ene og alene på uttrykt erfaring – etterlign! sier han høyt, sørg for å etterligne så nøye og så omhyggelig som mulig, og du vil steg for steg få bekreftelse …».

De ulike skolene og retningene hevder å ha videreutviklet Hahnemanns lære. Men for å
kunne «videreutvikle» noe, må man aller først ha forstått hva det hele går ut på. Ingen av metodene (verken fra Bönninghausen eller Jahr, Boger, Kent, Vithoulkas, Sankaran, Scholten, Lippe etc. – som kaller seg klassiske og som refererer til Hahnemann) har så langt forholdt seg til det karakteristiske slik Hahnemann beskriver det.

Det nå utgitte Symptomleksikonet er utformet slik allerede Hahnemann, Jahr og  Bönninghausen hadde sett det for seg. Dermed kan man for første gang praktisere faget slik det er beskrevet av homøopatiens grunnlegger. Med Symptomleksikonet kan man få klarhet i og rettet opp det som de forskjellige retningene, trendene og metodene har skapt av uklarhet de siste 200 årene. I den forstand handler Symptomleksikonet ikke om veien  tilbake til Hahnemann, men heller FREMOVER mot Hahnemann».

 

Relatert artikkel: