Individualisering i homøopatien V

Arnt Folkman
Grimstad oktober 1998

Individualisering av midlene i Materia Medica – en legemiddelstudie

I Individualitet og patologi i homøopatien III viste jeg en metode for å individualisere et kasus. Her viser jeg den samme metoden anvendt på beskrivelsen av et middel i Kents Materia Medica Jeg velger et rimelig klart middel med en kort beskrivelse for oversiktens skyld.

PLATINA
Det første jeg gjør er å lese i gjennom hele teksten for å få en generell oversikt. Dernest tar jeg for meg avsnitt for avsnitt for å se om jeg kan finne analoge forhold.

I det første avsnittet finner jeg:

  • Et av de mest karakteristiske trekkene i denne prøvingen er stolthet og overvurdering av seg selv, samt undervurdering av andre sosialt.
  • Over- og undervurderingen gir seg også uttrykk intellektuelt i det at den syke kan oppfatte seg selv som fysisk større enn andre.
  • Oppfatter bagateller som alvorlige saker.
  • Snakker mye om litt «aparte» saker.
  • Press i lemmer som oppleves som om de var bandasjert.
  • Smerter i kombinasjon med nummenhet – eller hver for seg.

Helheten er mer enn summen av detaljene. Det er helheten jeg skal frem til ved hjelp av analoge forhold som «binder»detaljene logisk sammen. Enklere – jeg er på jakt etter en rød tråd i materialet.

Etter å ha notert fra 1. avsnitt skriver jeg:

??Stor/liten, overvurdere/undervurdere??
som en mulig rød tråd, uten å ta stilling til om det er riktig eller galt. Så spørs det da om arbeidet med de neste avsnittene tvinger meg til å formulere annerledes, eller om det føre til en bekreftelse av førsteinntrykket?

Fra andre avsnitt:

  • Ting kan synes mindre enn de er.
  • Blødninger består av sorte klumper i flytende blod.

Den første registreringen er uproblematisk i forhold til formuleringsforsøket over, men hva med blødningene? Kan flytende vev med klumper flytende rundt i veske uttrykke noe som kan være analogt til formuleringene over? Her må jeg melde pass. Skyldes det at formuleringene over er sånn omtrent riktige?

I tredje avsnitt:

  • Følelse av at buken er bandasjert.

Som grunnlag for å føle at buken er bandasjert når den ikke er det, må det på en eller annen måte ligge en opplevelse av at noe er blitt større enn vanlig som grunn, eller at noe er blitt mindre – eller begge deler. Fenomenet usannsynliggjør ikke den foreløpige formuleringen.

  • Ekstremt lett opphisset seksuelt. Her får jeg av en eller annen grunn assosiasjoner til overfølsom for lukter i andre avsnitt og mye og innestengt tarmgass i tredje avsnitt.
  • Ekstremt følsom vagina.
  • Mens for rikelig, for ofte og kortvarig.

Her er for mye, for ofte og for lite klart synlig hele vegen.

* * * * *

Syntesen (helheten er mer enn summen av detaljene)
Når jeg ser på det sosiale, det intelektuelle og det fysiske under ett, for å komme frem til en formulering som dekker den dynamiske ideen (eller forstyrrelsen) i beskrivelsen av midlet som en helhet, må jeg for dette midlets del være forsiktig slik at jeg ikke lar det likhetsidealet jeg er opplært til å akseptere som godt og riktig påvirke meg. Hvis jeg går i den fellen, svinner mulighetene mine for å få et vidt nok grep på platinapatologien.

Nå som jeg har gått igjennom hele Kents beskrivelse av midlet, synes det første formuleringsforsøket mitt ikke så galt. For å få et så brukbart redskap som mulig til å kjenne igjen den dynamiske forstyrrelsen hos pasienten som har sin analogi i potenser av platina, forandrer jeg formuleringen til:

Øke ——– Redusere (snevre inn)

Ved å velge en så nøytral formuleringen for den dynamiske ideen bak patologien som potensen tvinger frem i prøveren, håper jeg å unngå at holdningene mine gjør meg blind for Platina som mulig simillimum også i kasus med patologi som ikke har tydelige sosiale konsekvenser.